Låt den rätte komma in (2008)

EN SOSIALREALISTISK VAMPYRFORTELLING

Da jeg leste John Ajvide Lindquists roman «Låt den rätte komma in» i fjor høst ble jeg mektig imponert. Og da jeg hørte at det skulle produseres en film basert på den ble jeg en anelse skeptisk. Men det trengte jeg ikke — filmen står fjellstøtt på egne bein og er veldig god, selv om det er noe jeg savner fra boka.

Oscar er 12 år og bor sammen med moren sin i en blokkleilighet i Stockholm-forstaden Blackeberg. På fritiden samler han på spesielle avisutklipp og deler ut reklame i nabolaget. På skolen er han mobbeofferet.

En kveld flytter det en jente på Oscars alder inn i naboleiligheten, sammen med en småskummel mann. Det tar ikke lange tida før Oscar blir kjent med henne. Blir kjent med Eli, som hun heter. Oscar blir forelska i henne, for på tross av at hun er svært mager og vannkjøttet er hun vakker. De to utvikler et nært forhold, men det tar ikke lang tid før Oscar merker at det er noe alvorlig galt med Eli. Hun er aldri ute om dagen, går svært tynnkledd midt på tjukkeste vinteren og hun drikker blod. Menneskeblod …

Dette kan jo høres ut som en useriøs og tullete historie, men det er det ikke. Historien er kjempeflott. Den er en sosialrealistisk vampyrfortelling og vi får miljøbeskrivelser og populærkulturelle refferanser fra 80-tallets Sverige. Via Oscar får vi en slags oppveksthistorie; med Eli kommer det overnaturlige og med Håkan — mannen Eli bor sammen med — kommer det skumle og groteske kriminalkrydderet. «Låt den rätte komma in» har det meste, og både bok og film anbefales varmt.

Det er en del som er fjerna fra boka, men filmen kler forkortingene som gir den et hakket mer realistisk preg enn originalen. Uansett setter jeg boka høyere, men filmen er veldig god og står, som sagt, støtt på egne bein. Det negative er at man ikke kommer ordentlig inn under huden på noen av figurene av den grunn at enkelte ting er utelatt. Uansett, denne havner på karakteren

8/10